Historien bak det Norske flagget fra 1814 til idag. Noe av stoffet kan vær kjedeligt å lese ,
men har prøvd å gitt bold skrift til de viktigeste punktene. . . Namaste

Den eldste formen for et norsk flagg som man kjenner til, er et banner som gjengis på hertuginne Ingebjørgs segl fra 1318. Det er riksvåpenets gull-løve med sølv-øks på rød bunn. Løven er trolig blitt brukt som riksvåpen helt tilbake til kong Håkon Håkonsson og kanskje enda lengre tilbake i følge Snorre.

Valget av løven i kongeflagget skjedde i middelalderen etter tankegangen på den tiden. Løven er både i Bibelen og i Midtøsten et symbol for kongen. For å gjøre det mer spesielt for Norge, plasserte middelalderens konger en sølv-øks i forlabbene på løven. Øksen symboliserte øksen som drepte Olav den Hellige på Stiklestad. Det skal symbolisere en forbindelse mellom ”Norges evige Konge” og riksstyret.

Dette flagget, som egentlig var et kongeflagg, ble også av og til brukt på festninger og på skip, men bruken avtok og på 1600-tallet overtok bruken av Dannebrog:

Og fra 1748 var dette flagget det eneste anerkjente dansk-norske flagget på handelsskip (Beordnung XL, 1748).
Kielfreden 1814

Etter Kielfreden og atskillelsen fra Danmark i 1814 fikk Dannebrog Den norske løven innført i øverste felt nærmest stangen. Dette ble bestemt i en kunngjøring av Regentskapet ved prins Christian Frederik i februar 1814. Ved lov av 12. januar 1815 ble det vedtatt at det norske handelsflagget skulle forbli slik det var inntil neste Storting annerledes bestemmer. Derfor ble det norske handelsflagget seende slik ut fram til 1821. Dette flagget ble kritisert fordi løven vendte motsatt vei og var fratatt sølv-øksen sin.

Unionen med Sverige
Ved inngangen til unionen med Sverige måtte grunnloven revideres, og på møtet på Stortinget 1. november 1814, ble flaggsaken fremmet: Norge måtte ha rett til eget flagg. Forslaget kom fra representantene Møller, Koren og Nansen ("Møllers' Committenters udtrykkeligen erklærede vjllie", jfr St.forh. 1814 overordentlige s. 474) og November-grunnloven fikk en ny § 111 som sier: "Norge har Ret til at have sitt eget Coffardie-Flag. Dets Orlogs-Flag bliver et Unions-Flag".

Det ble imidlertid fremmet ønske om at handelsfartøyer som seilte i Middelhavet skulle bære det svenske handelsflagget. Dette var fordi der i Middelhavet var mange pirater. ”Barbar-statene” måtte bestikkes for å la handelsskipene gå fri, og det hadde ikke fattige Norge råd til (se i de samme St.forh. s. 828-29). Kgl.res. av 26. oktober 1818 tillot at "førere af norske handelsskibe, der maatte ønske det, i alle farvande maae bruge unionsflaget, dog uden split og tunge". Dette flagget var det svenske flagget med et diagonalt hvitt kors på rød bunn i øverste felt nærmest stangen (unionshandelsflagget til bruk på lange distanser inntil 1838).

Etter 1814
våknet en stadig sterkere nasjonalfølelse i det norske folket. Med egen grunnlov vokste kravet om eget flagg fram. Mange mer eller mindre anonyme forslag kom inn fra patrioter (se St.forh. august 1815-16 s. 429 og for oktober s. 347). Disse ble oversendt komitéen.

Det var først i 1820 kampanjen for et nytt norsk flagg startet for alvor med en underskriftsaksjon i Stavanger ledet av Gabriel Kielland. Det ble avisskiverier, og det kom inn mange forslag. I St.forh. for 1821 refereres det til flere forslag og representantene Aall og Kielland kom med forslag til Lov om Norges Koffardiflag Se nærmere på forslagene her. Se også tidsskriftet Nordisk flaggkontakt vol 40 (2005) med artiklene Jan Henrik Munksgaard "Et nytt flagg for Norge 1814-1821" (s 19-31) og Željko Heimer og Jan Oskar Engene "Unionstidens norske flagg = Norwegian flags of the union period" (s 33-49).

Flagget av 1821
Det ble opprettet en offisiell komité som skulle se på alle forslagene, og 16. mai 1821 vedtok Lagtinget Odelstingets innstilling om utseende av det norske flagget og oversendte vedtaket til Kongen for sanksjon. For en kronologisk oversikt over stortingsforhandlingene i Flaggsaken, se her http://www.stortinget.no/om_stortinget/flagg/1821.htm

Flaggforslaget som Odelstinget samlet seg om, var utkastet fra Fredrik Meltzer. (Det liknet noe på et annet forslag fra Bergen – nemlig det fra Bergens Handels-, Haandverks- og Søfarts Commission.) Det er dette flagget vi har i dag.

Det sies at flagget egentlig er et produkt av en barnetegning. Meltzers sønn tegnet tilfeldigvis noe blått på det hvite da han tegnet det danske flagget. Men det er en kjent sak at fargene rødt, hvit og blått er kjent som ”Frihetens farger”. Både USA og Frankrike som var kjent som liberale stater og som nettopp hadde fått nye grunnlover, hadde valgt disse fargene. Ved å velge disse fargene, signaliserte man et ønske om å stå nær disse statene. Dessuten kunne disse fargene representere en mellomløsning mellom den gamle tilknytningen til Danmark og den nye til Sverige: det gamle Dannebrog fikk et blått innslag.

Dette flagget ble nå Norges handelsflagg fra 13. juli 1821 til 20. juni 1844 – på skip til bruk på kortere distanser - og etter 10. desember 1898.

Sildesalaten
I 1842 ble det framlagt et ”Forslag til lov angaaende Kongeriget Norges Flag” til Norges 10de ordentlige Storting. Dette var i skandinavismens tidsalder, og i 1844 ga Oscar I Sverige og Norge likestilling ved å innføre et unionsmerke i begge flaggene i øverste felt ved stangen – den meget omtalte ”Sildesalaten”:

Dette ble nå Norges handelsflagg inntil 10. desember 1898. Betegnelsen "sildesalat" - eller "sillsalaten" - kommer fra Sverige som betegnelse på besudlingen av det svenske flagget.
Det rene norske flagg og loven av 1898

Den voksende selvstendighetsfølelsen medførte en folkebevegelse for det ”rene norske flagg”

Kampen for det rene norske flagget startet i slutten av 1870-årene. Bjørnstjerne Bjørnson var den ivrigste talsmannen for dette, men sjøfolkene var i mot.

I 1879 ble det fremmet forslag om å gjenta Flaggloven fra 1821 og på den måten få fjernet unionsmerket. Stortinget gikk først i mot, men Venstre tok saken opp i sitt program og ledet fram til et vedtak i Stortinget i 1893 om forslag til lov om Norges flagg. Kong Oscar nektet imidlertid sanksjon. Etter tre gangers gjentatte forsøk – fra 3 Storting, ble Flaggloven innført uten kongelig sanksjon 10. desember 1898. Kongen måtte erkjenne at loven likevel ble vedtatt etter Grl. § 79.

Flaggsaken var en av sakene som dannet slutten på en lang konstitusjonell dragkamp mellom Stortinget og den personlige kongemakt.

Fra 10. desember 1898 vaiet det rene norske flagget i ”byen og på havnen”, men fremdeles ikke på festninger og orlogsfartøyer. Her ble det rene norske flagget heist først etter unionsoppløsningen – 9. juni 1905.

I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 ble grunnlovens § 111 endret til slik den lyder i sin helhet i dag: "Det norske Flags Form og Farver bestemmes ved Lov".
Flaggforskriften mv

Flagget skal behandles med ærbødighet. Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget av 21.10.1927 nr 9733 (Flaggforskriften, gitt med hjemmel i Flaggloven av 1898) beskriver hvordan flagget skal brukes og har ellers regler bl.a. om statsflagget (flagget med splitt skal bare brukes på statens eiendom: bygninger og skip), offisielle flaggdager (jfr nedenfor), klokkeslett for heving og senking av flagget mv.

I tillegg kommer enkelte andre forskrifter med hjemmel i Flaggloven.