Jeg fant litt informasjon til deg:

Sjakkhuset kommer til å bringe nyttige og interessante sjakkartikler på våre hjemmesider, der vi går mer i dybden på forskjellige temaer. Først ut er IM Torbjørn R. Hansens artikkel om en av de mest populære åpningene som finnes.

KONGEINDISK
Før i tiden hadde kongeindisk et nokså rufsete rykte. Til tross for at svart lar hvit erobre hele sentrum, var det en rekke angrepshungrige svartspillere som gladelig påtok seg den svarte stillingen. Garry Kasparov er utvilsomt navnet man forbinder med kongeindisk. På 80- og 90-tallet var han åpningens store forkjemper og han leverte det ene mesterverket etter det andre.

Kongeindisk ble derfor av mange sett på som et fryktinngytende våpen, og det holdt mange 1.d4-spillere våkne om natta. Hvitspillerne forsøkte det ene systemet etter det andre, men gang på gang klarte svart å tromme sammen farlige angrep. Etter hvert var det en liten hærskare som fulgte i Kasparovs fotspor og teorien utviklet seg raskt.

En dag måtte det skje. Hvitspillerne, anført av Vladimir Kramnik, ga kongeindisk et alvorlig spark i siden etter at åpningen ble satt under lupen. Hvitspillerne oppdaget noen systemer som så ut til å bety enden på visa for det romantiske forsvaret (eller angrepet om du vil). Selv Kasparov sluttet å spille kongeindisk og flyktet derfor til åpninger som Grünfeld-indisk og mottatt dronninggambit. Kongeindisk lå nærmest livløs. Svart hadde simpelthen for mange problemer.

Heldigvis var det ikke slutten på visa, for faktisk lever åpningen bedre enn på lenge takket være Tejmour Radjabov, som neste alene har gjennopplivet den gamle åpningen. I ren Kasparov-stil har han igjen skapt en hærskare av angrepslystne svartspillere. Så da gjentar historien seg: teoretikerne og hvitspillerne leter etter pålitelige og aggressive systemer, som skal begrave kongeindisk en gang for alle.

Den siste tiden har det blitt utgitt en rekke nye bøker om kongeindisk. Kill K.I.D av Semko Semkov, Beat the KID av Jan Markos, The Kings Indian – A Complete Black Repertoire av Victor Bologan og Dangerous Weapons: The King’s Indian av Palliser, Flear og Dembo. Alle bøkene kom ut i 2009 og teorien utvikler seg hurtig. Jeg vil starte med å se på utviklingen av firebondeangrepet som er regnet som den mest aggressive varianten mot kongeindisk. Dette systemet er spesielt aktuelt siden boken Kill K.I.D presenterer en rekke nye farlige systemer sett fra hvits side. Jeg vil sammenligne de nevnte bøkene ovenfor, men også se hvordan Joe Gallaghers noe eldre verk Play the King’s Indian fra 2004 klarer seg sammenlignet med de ferske bøkene.